Medienes funksjon
http://maths-avs2220.blogspot.com/2009/03/mediens-funksjon.html
Kompleksitetsbomben
http://maths-avs2220.blogspot.com/2009/03/kompleksitetsbomben.html
Hypertekst
http://maths-avs2220.blogspot.com/2009/03/hypertekst.html
onsdag 18. mars 2009
Medienes funksjon
Hva er massemedia ?
Når vi hører ordet massemedia tenker vi først og fremst på avis,tv osv. Videre kan vi spørre oss selv: hvilke funksjon har den ? For meg skal massemedia komme med informasjon og nyheter fra et nøytralt ståsted. Massemedia har blitt et viktig verktøy i det informasjonssamfunnet vi lever i.
James Carey har sin egen oppfatning av hvilke funksjoner mediene skal ha. Han sier det finnes to grunnoppfattelser av media: Transmisjonsoppfattelsen og den rituelle oppfattelsen. Jeg vil ta for meg hans ene grunnoppfatning, transmisjonsoppfattelsen. Med den transmisjonsoppfattelsen mener han at mediene sender informasjon fra et sted(A) til et annet(B). Eks Presidentvalget i USA overføres hjem til lesere og seere i Norge. Dette forutsetter at det finnes en korrespondanse mellom virkeligheter og mediebildet. MAO kan leser/seer sammenligne det mediene hevder kontra det som virkelig skjer.
Dette mener jeg er svært viktig. Siden vi i dag har så mange kommunikasjonskanaler som kan nå ut til milliarder av mennesker er det viktig at media holder seg nøytral.Det er ikke uten grunn media kallers for den 4.statsmakt. Med andre ord kan medias dekning av en sak være særdeles viktig for leser/seers oppfatning. Vi har eksempler rundt om i verden at media styrers av et fåtall personer, noe som kan føre til skjev vinkling og i verste fall propaganda. Silvio Berlusconi, statsminister i Italia er et godt eksempel. Han er en rik statsminister som i tillegg eier store deler av de største aviser i Italia. Derfor kan han styre det meste av hva som skrives i italienske aviser.
Dette mener jeg er svært bekymringsverdig selv om det ikke skjer i Norge.
Når vi hører ordet massemedia tenker vi først og fremst på avis,tv osv. Videre kan vi spørre oss selv: hvilke funksjon har den ? For meg skal massemedia komme med informasjon og nyheter fra et nøytralt ståsted. Massemedia har blitt et viktig verktøy i det informasjonssamfunnet vi lever i.
James Carey har sin egen oppfatning av hvilke funksjoner mediene skal ha. Han sier det finnes to grunnoppfattelser av media: Transmisjonsoppfattelsen og den rituelle oppfattelsen. Jeg vil ta for meg hans ene grunnoppfatning, transmisjonsoppfattelsen. Med den transmisjonsoppfattelsen mener han at mediene sender informasjon fra et sted(A) til et annet(B). Eks Presidentvalget i USA overføres hjem til lesere og seere i Norge. Dette forutsetter at det finnes en korrespondanse mellom virkeligheter og mediebildet. MAO kan leser/seer sammenligne det mediene hevder kontra det som virkelig skjer.
Dette mener jeg er svært viktig. Siden vi i dag har så mange kommunikasjonskanaler som kan nå ut til milliarder av mennesker er det viktig at media holder seg nøytral.Det er ikke uten grunn media kallers for den 4.statsmakt. Med andre ord kan medias dekning av en sak være særdeles viktig for leser/seers oppfatning. Vi har eksempler rundt om i verden at media styrers av et fåtall personer, noe som kan føre til skjev vinkling og i verste fall propaganda. Silvio Berlusconi, statsminister i Italia er et godt eksempel. Han er en rik statsminister som i tillegg eier store deler av de største aviser i Italia. Derfor kan han styre det meste av hva som skrives i italienske aviser.
Dette mener jeg er svært bekymringsverdig selv om det ikke skjer i Norge.
Kompleksitetsbomben
Jeg vil gå litt tilbake i pensum nærmere bestemt Qvortrups dag 3. Her snakkes det om kompleksitetsproblemet. Særlig Nicholas Negropontes poenger og eksempler finner jeg interessant. Han snakker om at mennesket og samfunnet er bestemt av teknologiens utvikling. På bakgrunn av det digitaliserte samfunnet blir samfunnet også mer individualisert Han mener at det digitale samfunnet også er et globalt digitalt nærsamfunn.
Eksempelet han bruker er at en vanlig student kan ta kontakt med selveste Negroponte gjennom en email. De avtaler og et møte face 2 face. Men det er ikke bare en student som har tilgang til å kontakte Negroponte. Med internett og det digitale samfunn kan over 5 miliarder mennesker møte Negroponte. Han mener med dette at samfunnet vil lide kompleksitetsdøden. Med andre ord vil man ikke ha redskapen til å håndtere kompleksiteten.
Jeg tror denne påstanden til Negroponte er sterkt overdrevet og han tar heller ikke stilling til det. Hans meninger om individualisering av samfunnet er jeg også uenig i. Med det digitale samfunnet har man funnet andre måter å kommunisere med hverandre enn hva man gjorde før. Om dette fører til en individualisering får bli til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om...
Eksempelet han bruker er at en vanlig student kan ta kontakt med selveste Negroponte gjennom en email. De avtaler og et møte face 2 face. Men det er ikke bare en student som har tilgang til å kontakte Negroponte. Med internett og det digitale samfunn kan over 5 miliarder mennesker møte Negroponte. Han mener med dette at samfunnet vil lide kompleksitetsdøden. Med andre ord vil man ikke ha redskapen til å håndtere kompleksiteten.
Jeg tror denne påstanden til Negroponte er sterkt overdrevet og han tar heller ikke stilling til det. Hans meninger om individualisering av samfunnet er jeg også uenig i. Med det digitale samfunnet har man funnet andre måter å kommunisere med hverandre enn hva man gjorde før. Om dette fører til en individualisering får bli til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om...
mandag 9. mars 2009
Hypertekst
Begrepet hypertekst kan spores helt tilbake til 1700 tallet i form av den tids matematikere som forestilte seg geometri med flere dimensjoner. I nyere tid er det Theodore H. Nelson som har det første og mest kjente forklaringen på begrepet HYPERTEKST. Han brukte begrepet i sammenheng med å betegne ikke-lineær tekst som igjen tilater leseren å gjøre valg.
Roland Barthes og Michael Foucalt:
For Barthes var den ideelle teksten noe han kalte for computer text. Det vil si tekst av blokker av ord forbundet med elektroniske linker og nettverk.
Den samme oppfattningen hadde Foucalt i sin bok/artikkel.I en bok vil det finnes referanser til andre bøker og tekster også kalt node innenfor et nettverk.
VI kan si at de to filosofene var forut for sin tid. De hadde samme oppfattning om tekst i form av nettverk og linker. Teorien var til stede, de trengte bare et verktøy for å sette ideene ut i livet. Derfor kom datamaskinen.
Intertekstualitet i en tekst:
Teksten står alltid i relasjon til andre tekster Man henviser til tidligere bøker eller forfattere som har skrevet om temaet som det skrives i primærteksten. Linkene fører oss til andre forfattere og bøker som kan gi oss mer informasjon eller støtte opp under et argument. Vi kan gå til andre tekster for å forstå mer av den teksten vi leser, eventuelt kilder og hvilken betydning en annen tekst har hatt for vår opprinnelige tekst.
Hypertekstens konsekvenser:
Med hyperteksten får vi en ny dimensjon mellom leser og skriver. Leseren er ikke lenger passiv på grunn av skifte fra trykkteknologi(det vil si bok) til elektronisk hypertekst. Hvis vi er leser av en bok må vi enten akseptere eller avise teksten. Han snakker om at vi bare har friheten til å lese og ikke skrive med bøker. Derfor kan vi si at fokuset går mer over fra forfatter til leseren. Vi blir en mer aktiv leser når det kommer til hypertekst.
Skillet mellom trykket versjon og hypertekst:
Istedenfor å lese en bok som du ville gjort hvis du brukte den trykte versjonen bruker du nå datamaskinen. Ulempen ved å bruke pcen er at du ikke lenger får den mobiliteten som du fikk med boken. Det er vanskeligere å bruke pcen for å lese tekst enn boken. Men man får andre muligheter med pcen. En fordel vil være at man selv kan regulere skriftstørrelse og skrift på pcen, noe som kan gjøre det mer komfortabelt å lese. En annen fordel med hyperteksten er at man kan gjøre direkte notater i teksten samt man kan utheve viktige ting osv..
Roland Barthes og Michael Foucalt:
For Barthes var den ideelle teksten noe han kalte for computer text. Det vil si tekst av blokker av ord forbundet med elektroniske linker og nettverk.
Den samme oppfattningen hadde Foucalt i sin bok/artikkel.I en bok vil det finnes referanser til andre bøker og tekster også kalt node innenfor et nettverk.
VI kan si at de to filosofene var forut for sin tid. De hadde samme oppfattning om tekst i form av nettverk og linker. Teorien var til stede, de trengte bare et verktøy for å sette ideene ut i livet. Derfor kom datamaskinen.
Intertekstualitet i en tekst:
Teksten står alltid i relasjon til andre tekster Man henviser til tidligere bøker eller forfattere som har skrevet om temaet som det skrives i primærteksten. Linkene fører oss til andre forfattere og bøker som kan gi oss mer informasjon eller støtte opp under et argument. Vi kan gå til andre tekster for å forstå mer av den teksten vi leser, eventuelt kilder og hvilken betydning en annen tekst har hatt for vår opprinnelige tekst.
Hypertekstens konsekvenser:
Med hyperteksten får vi en ny dimensjon mellom leser og skriver. Leseren er ikke lenger passiv på grunn av skifte fra trykkteknologi(det vil si bok) til elektronisk hypertekst. Hvis vi er leser av en bok må vi enten akseptere eller avise teksten. Han snakker om at vi bare har friheten til å lese og ikke skrive med bøker. Derfor kan vi si at fokuset går mer over fra forfatter til leseren. Vi blir en mer aktiv leser når det kommer til hypertekst.
Skillet mellom trykket versjon og hypertekst:
Istedenfor å lese en bok som du ville gjort hvis du brukte den trykte versjonen bruker du nå datamaskinen. Ulempen ved å bruke pcen er at du ikke lenger får den mobiliteten som du fikk med boken. Det er vanskeligere å bruke pcen for å lese tekst enn boken. Men man får andre muligheter med pcen. En fordel vil være at man selv kan regulere skriftstørrelse og skrift på pcen, noe som kan gjøre det mer komfortabelt å lese. En annen fordel med hyperteksten er at man kan gjøre direkte notater i teksten samt man kan utheve viktige ting osv..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
